Refusjon av nyere antidiabetika til behandling av
hyperglykemi ved type 2-diabetes
|
Flere nye legemidler og faste kombinasjoner er blitt tilgjengelige de senere år. Det er internasjonal enighet om at metformin bør være førstevalg ved start av medikamentell behandling. Hos normal- og undervektige pasienter velger imidlertid noen å starte behandlingen med sulfonylurea.
Nasjonale retningslinjer
Dersom behandlingsmålet for blodglukose ikke er oppnådd med metformin, sulfonylurea eller preparatene i kombinasjon, anbefaler nasjonale retningslinjer(1) at behandlingen suppleres med enten insulin (godt validerte behandlingsformer) eller glitazoner, gliptiner (DPP-4 hemmere) eller GLP-1 analoger (mindre godt validerte behandlingsformer). Legemiddelverket har i den senere tid vurdert kostnadseffektiviteten av behandling med nyere antidiabetika. Per i dag har alle nyere perorale antidiabetika forhåndsgodkjent refusjon og kan forskrives på blå resept dersom vilkårene er oppfylt for den enkelte pasient.
|
Legemiddelverkets vurdering av kostnadseffektiviteten til nyere antidiabetiske midler:
Det mangler kliniske studier med påvist effekt på harde endepunkter som kardiovaskulære hendelser og død. Derfor er kostnadseffektivitet foreløpig vurdert ut fra intermediære endepunkter som reduksjon i HbA1c.
Glitazoner:
Refusjonsvilkårene for glitazoner ble endret i 2009 etter en sammenlikning av glitazoner og insulin. Behandlingseffekt og kostnader synes å være i samme størrelsesorden for glitazoner og insulin ved sammenlignbare doser. Insulin anses generelt som en mer validert behandling.
Gliptiner:
Samtlige gliptiner på markedet har i dag refusjon med lignende vilkår som glitazoner. Det er usikkerhet knyttet til kostnadseffektivitet, men gliptiner er trolig likeverdige med glitazoner.
GLP-1 analoger:
Byetta (exenatid): Det er usikkert om exenatid er kostnadseffektiv behandling for alle pasienter som ikke når behandlingsmål med metformin og/eller sulfonyurea. Exenatid er antakelig kostnadseffektivt for pasienter med betydelige overvektsproblemer og der alternativet ville være store doser insulin. Fordi behandling med exenatid vil medføre en vesentlig merutgift for folketrygden (overstiger bagatellgrensen) har Legemiddelverket ikke mulighet til å innvilge forhåndsgodkjent refusjon.
Anbefalingen om forhåndsgodkjent refusjon er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet for politisk behandling.
Victoza (liraglutid): Legemiddelverket behandler for tiden søknad om forhåndsgodkjent refusjon.
Insulinanaloger – langtidsvirkende:
Levemir (insulin detemir) og Lantus (insulin glargin): Verken insulin detemir eller insulin glargin har fått innvilget forhåndsgodkjent refusjon for type 2- diabetes fordi det foreløpig ikke er tilstrekkelig dokumentert at behandlingseffekten står i et rimelig forhold til kostnadene for pasientgruppen det er søkt om refusjon for.
For refusjonsberettiget bruk og vilkår knyttet til de enkelte legemidler, se Refusjonssøk på legemiddelverket.no.
|
(1) Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo, 2009. |
|
|
BIVIRKNINGSNYTT
Efedrinmikstur til barn
Bruken av efedrinmikstur til barn diskuteres i Bivirkningsnemnda. Mye tyder på at virkningen er beskjeden, samtidig er det risiko for alvorlige bivirkninger. Legemiddelverket ønsker derfor å begrense bruken og anbefaler at behandlingen vurderes nøye.
Bruken har lang tradisjon i Norge. I følge tall fra Reseptregisteret får 17 % av barn i aldersgruppen 0-2 år minst én resept i løpet av ett år. De vanligste bivirkningene av efedrin er uro, søvnløshet, takykardi og tremor.
Nytte-risikovurderingen vil bli tatt opp på nytt for barn under to år, og relevante fagmiljøer vil bli bedt om å gå gjennom sine behandlingsanbefalinger.
Råd til leger:
- Efedrin mikstur bør bare
forskrives etter nøye
vurdering av behov.
- Behandlingstiden bør
begrenses, og det bør ikke
skrives ut større pakninger
enn det som er nødvendig.
- Dosering bør tilpasses
barnets vekt.
Meld bivirkninger til RELIS i din
helseregion.
Minifom dråper til spedbarn
Konserveringsmidlene propylparaben og butylparaben er fjernet fra Minifom dråper. Det er derfor ikke grunnlag for å fraråde bruk til behandling av spedbarnskolikk.
|
|