Gå rett til innhold
 
Utskriftsvennlig side
Du er her: Forsiden / Vaksiner til mennesker / Temaside: ny influensa A (H1N1) / Guillain-Barré syndrom og vaksinasjon mot influensa

Guillain-Barré syndrom og vaksinasjon mot influensa

Nyere epidemiologiske studier viser at influensasykdom i seg selv gir en langt høyere risiko for å utvikle Guillain Barré syndrom (GBS) enn influensavaksine. Vaksinasjon kan derfor gi beskyttelse mot GBS.

       
Informasjon i forbindelse med ny influensa A (H1N1) oppdateres kontinuerlig. Sjekk vår pandemiside for å se hva som er siste gjeldende informasjon.

Guillain-Barré Syndrom er en autoimmun sykdom som rammer det perifere nervesystemet og som kan gi lammelser av ulik alvorlighetsgrad, blant annet muskelsvekkelse med gangproblemer, svelgeproblemer, og pusteproblemer. Årsaken til sykdommen er ikke fullt ut kjent, men det er mye som tyder på at stimulering av immunforsvaret i forbindelse med visse infeksjoner spiller en rolle i sykdomsbildet. Sykdommen debuterer ofte tre til fem dager etter en infeksjon. Visse typer infeksjoner forårsaket av bakterier eller virus, for eksempel Campylobacter, Epstein-Barr (kyssesyken) - og influensavirus, er klart assosiert med sykdommen. Det er også sett at graviditet og kirurgiske inngrep kan utløse sykdommen.  

Fordi vaksiner har en effekt på immunsystemet er det en biologisk mulighet for at vaksinasjon kan være assosiert med påfølgende GBS.

GBS kan ramme mennesker i alle aldre, men den forekommer noe hyppigere hos eldre enn hos yngre. Yngre mennesker har ofte bedre prognose enn eldre. GBS er en sjelden lidelse og forekommer i Norge hos ca. én per 100 000. Det betyr at det er om lag 45 nye tilfeller per år her i landet. Man vet at syndromet er forårsaket av forutgående infeksjoner, inkludert influensa. Derfor vil det kunne forekomme tilfeller av GBS i tidsmessig nærhet til vaksinasjon uten at det behøver å være noen årsakssammenheng. 
 

Massevaksinasjon i USA 1976 

Ved utbruddet av svineinfluensa ved Fort Dix i 1976 ble det igangsatt massevaksinasjon av den amerikanske befolkningen fra 1. oktober samme år. Center for Disease Control (CDC) overvåket bivirkninger av vaksinen parallelt. I perioden 1. oktober til 2. desember, etter at 35 millioner var vaksinert, var det innrapportert to ansamlinger (cluster) av GBS-syndromet. Det var fire tilfeller i Minnesota og tre tilfeller i Alabama blant nylige vaksinerte.

En utvidet epidemiologisk studie, med formål å undersøke om det var en sammenheng mellom syndromet og vaksinen, ble igangsatt. Per 15. desember antydet midlertidig data fra Alabama, New Jersey, Minnesota og Colorado at forekomsten av GBS var ca. syv ganger høyere blant vaksinerte enn blant ikke-vaksinerte. Vaksinasjonsprogrammet ble stanset dagen etter. Da var over 45 millioner vaksinert. En intensivert overvåking av syndromet ble satt i gang i 11 tilfeldige utvalgte stater fra 3. desember. Overvåkingen ble utvidet til å omfatte alle 39 gjenværende stater, samt Puerto Rico og District of Colombia. I perioden 1. oktober 1976 til 31. januar 1977 ble det totalt innrapportert 1098 tilfeller av GBS. Av disse var 532 vaksinert før utvikling av GBS og 15 hadde fått vaksinen etter utvikling av sykdommen. Av de 1098 innrapporterte tilfellene var 543 ikke vaksinert, mens for åtte av tilfellene var vaksinasjonsstatusen ukjent.   

På grunnlag av innsamlet data fra overvåkingen og den antatt normale forekomsten av GBS i befolkningen, ble det konkludert med at vaksinasjon ga en relativ økt risiko på 7,6 ganger for å utvikle sykdommen. Den økte risikoen var primært konsentrert i fem-ukersperioden etter vaksinasjon hos personer over 18 år. Ingen økt risiko ble sett utover ti uker etter vaksinasjon1. Det ble videre konkludert at massevaksinasjonen hadde gitt litt under ett ekstra tilfelle av GBS per 100 000 vaksinerte.  Senere re-analyser av de epidemiologiske data fra 1976-77 har også konkludert med at vaksinen ga en økning i risiko for å utvikle syndromet, men at den relative risikoen var noe mindre enn først antatt2
 

Guillain-Barré syndrom og influensavaksine etter 1976  

Epidemiologiske data for sammenhengen mellom GBS og bruk av vaksiner mot vanlig sesonginfluensa etter 1976 er mindre klare. Det har blitt gjennomført en rekke studier i de senere år. Enkelte av disse studiene har identifisert en meget liten økning i risiko, mens andre ikke påviste noen økt risiko. Studiene er basert på ulike typer epidemiologisk informasjon og beregningene er utført med forskjellig metodikk.

Noen studier

En undersøkelse fra USA har vist at GBS innrapportert som bivirkning etter vaksinasjon med vanlig influensavaksine i perioden 1990-2003, er meget lav. Den varierer fra 1,6 tilfeller per èn million doser til fire tilfeller per ti millioner doser3. Denne studien fant også at antall meldte tilfeller av GBS etter vaksinasjon med influensavaksine gikk ned til tross for at det totale antallet meldte bivirkninger økte i samme periode. Forskere konkluderte likevel med at selv om forekomsten av syndromet er lav etter vaksinasjon, kan man ikke utelukke en sammenheng med vaksinasjon.  

En annen amerikansk undersøkelse fant en liten økning i risiko for GBS når data for influensasesongene i 1992/1993 og 1993/1994 ble vurdert under ett4. Den økte risikoen var antatt å gi ca. ett ekstra tilfelle per èn million vaksinerte. Det ble ikke observert noen økning i risiko for vaksineassosiert GBS når de to influensasesongene ble vurdert separat.

Nylig publiserte amerikanske forskere at rapporteringsfrekvensen for GBS har ligget relativt konstant på syv tilfeller/ti millioner vaksinasjoner fra 1990 til 20055. Det er viktig å understreke at rapporterte tilfeller ikke nødvendigvis betyr at vaksinen forårsaket disse tilfellene.       

Fire studier utført i USA og Storbritannia har ikke påvist noen sammenheng mellom GBS og vaksinasjon med influensavaksine6-9.

En vanlig sesonginfluensavaksine, tilsatt skvalen som adjuvans, er til nå gitt til over 45 millioner. Rapporteringsfrekvensen av GBS er beregnet til tre tilfeller per ti millioner doser10. Totalt er det innrapportert ni tilfeller av GBS siden denne type vaksine kom på markedet. For seks av disse tilfellene kan man ikke utelukke en sammenheng med vaksinasjon. 
 

Influensa kan også gi Guillian Barré syndrom

I den vestlige verden er årsaken til 60% av GBS-tilfellene ukjent. Antallet tilfeller med ukjent årsak topper seg på vinteren etter luftveisinfeksjoner og influensaliknende sykdom.

I en studie fra Storbritannia fant man at den relative forekomsten av GBS innen 90 dager etter influensaliknende sykdom var 7,358. Den høyeste relative forekomsten, på 16,63, så man innen 30 dager etter gjennomgått sykdom. Til sammenlikning fant forskerne at den relative forekomsten av GBS etter vaksinasjon med influensavaksine var 0,76 i løpet av 90 dager etter vaksinasjon.

En annen studie fra Storbritannia viste en klar assosiasjon mellom utvikling av GBS og infeksjon med Campylobacter, Epstein Barr virus (kyssesyken), samt influensaliknende sykdom, i de to påfølgende månedene etter infeksjon9. Studien ga også holdepunkter for at vaksinasjon mot influensa gir beskyttetelse mot å utvikle GBS.  

Konklusjon:  

Nyere epidemiologiske studier viser at influensasykdom i seg selv gir en langt høyere risiko for å utvikle Guillain-Barré syndrom (GBS) enn influensavaksine.Vaksinasjon kan derfor gi beskyttelse mot GBS. Etter massevaksinasjonen mot svineinfluensa i USA i 1976, ble det identifisert en økt risiko for å utvikle GBS. Det er antatt at massevaksinasjonen i 1976 bidro til litt under ett ekstra tilfelle av GBS per 100 000 vaksinerte. Mulig sammenheng mellom sesonginfluensvaksiner og GBS har siden vært undersøkt i en rekke epidemiologiske studier. Disse studiene har enten identifisert en meget liten økning i risiko, eller ingen økt risiko for å utvikle GBS som følge av influensavaksinasjon.

 

Referanser:

1. Schonberger L.B. et al., American Journal of Epidemiology 1979; 110:105-123.

2. Safranek T.J. et al., American Journal of Epidemiology 1991; 133:940-950.

3. Harber P. et.al., JAMA 2004; 292:2478-2481

4. Lasky T. et al., New england Journal of Medicine 1998; 339:1797-1802.

5. Vellozzi C et. al. Vaccine 2009; 27:2114-2120

6. Kaplan JE, et al., Neurology 1983, 33:633-637.

7. Roscelli J.D. et al, American Journal of Epidemiology 1991; 133:952-955.

8. Stowe J et al. American Journal of Epidemiology 2008; 169:382-388.

9. Tam C.C et. al. PloS ONE 2007; 4:344

10. Schultze V. et al., Vaccine 2008; 26:3209-3222.

 

Kontaktpersoner:

 

Svein Rune Andersen, seksjonssjef
Telefon.: 22 89 77 79
Svein.Rune.Andersen[at]legemiddelverket.no
Vaksineseksjonen

Christian Syvertsen, forsker
Telefon.: 22 89 75 78
Christian.Syvertsen[at]legemiddelverket.no
Vaksineseksjonen


 


Sist gjennomgått: 02.12.2009
Første gang publisert: 30.11.2009