Hvilken nytte har eldre personer av influensavaksinasjon?
Dagbladet hadde i går et stort oppslag som omhandler en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet. Artikkelen sår tvil om nytten av influensavaksinasjon for eldre personer og da spesielt for personer fra og med 70-års alder. - Artikkelen i Lancet, slik vi leser den, undergraver ikke den dokumenterte effekten og nytten av influensavaksinen, sier seksjonssjef Randi Winsnes i Legemiddelverket.
Placebo-kontrollerte randomiserte kliniske studier har vist at influensavaksinasjon effektivt reduserer influensa-relatert dødelighet hos yngre og friske eldre personer, men det er få slike data for personer over 70 år. Det er derfor ikke korrekt som artikkeloverskriften i Dagbladet antyder at Lancet-artikkelen: ”Knuser myten om influensavaksinen”.
- Selv om forfatterne mener at influensavaksinen er tilskrevet en urealistisk høy effekt når det gjelder å redusere dødelighet hos de eldste aldersgrupper, mener de at influensavaksinasjon bør fortsette inntil man har et bedre datagrunnlag for vurdering. Når Legemiddelverket godkjenner influensavaksiner baseres effektvurderingen på data om beskyttelse mot laboratoriebekreftet influensa og ikke på redusert dødelighet uansett årsak, som fokusert på i Lancet-artikkelen, sier Randi Winsnes i Vaksineseksjonen på Legemiddelverket.
Utviklingsarbeid pågår
Både influensavaksine-produsenter og legemiddelkontrollmyndigheter er klar over at det foreligger et forbedringspotensiale når det gjelder influensavaksiner som kan gi god immunrespons hos eldre mennesker. Det er velkjent at immunresponsen er sterkt nedsatt i de eldste aldersgrupper.
Generelt sett legger legemiddelmyndighetene i Europa nå mer og mer vekt på dokumentasjon av effekt og sikkerhet for spesielle grupper av befolkningen som barn, eldre og kronisk syke. Utviklingsarbeid pågår for å fremstille vaksiner som kan gi bedre beskyttelse for eldre mennesker enn de sesongvaksinene som vi har på markedet i dag.
Kommentar til Lancet-artikkelen
Artikkelen omtaler forskjellige typer av kliniske studier. Den viser at store studier hvor en gruppe av de eldre som har fått vaksine sammenlignes med en annen gruppe som ikke har fått vaksine (retrospektiv kohort-studie) gir et feil bilde av forskjeller i sykelighet og dødelighet. Slike studier har konkludert med at influensavaksinasjon av eldre gir opptil 50% beskyttelse mot død uansett årsak, mens de samme studier ikke kan påvise like god effekt mot influensasykdom. Artikkelforfatterne påpeker at dette må være feil fordi dødeligheten knyttet til influensa er på høyest 5-10% av dødeligheten i befolkningen, og at det er høyst usannsynlig at vaksinen vil beskytte i større grad mot dødelighet uansett årsak enn mot laboratoriebekreftet influensa. Det er heller ikke påvist noen stor grad av nedgang i dødelighet i USA og Italia etter at influensavaksinasjon økte i omfang som følge av nasjonale anbefalinger. En mulig forklaring til denne feilkilden kan være en skjevfordeling av vaksine til den eldre del av befolkningen, for eksempel ved at de som er mest syke og utsatt for dødelighet blir vaksinert i mindre grad mot influensa enn andre. Indikasjoner for en slik skjevfordeling er at like god effekt måles i perioden utenfor influensasesongen. Forfatterne viser måter på hvordan skjevfordeling i store kohort-studier kan påvises og etterspør flere studier med eldre hvor mer spesifikke mål som laboratoriebekreftet influensa benyttes, og helst i randomiserte kontrollerte studier.
Litteratur
L Simonsen, RJ Taylor, C Viboud, MA Miller, LA Jackson. Mortality benefits of influenza vaccination in elderly people: an ongoing controversy. Lancet Infect Dis 2007; 7: 658-66.
Kontaktpersoner
Christian Syvertsen
dr. scient., forsker
christian.syvertsen@legemiddelverket.no
Randi Winsnes
dr. philos., seksjonssjef
randi.winsnes@legemiddelverket.no
Sist gjennomgått: 26.09.2007
Første gang publisert: 26.09.2007