Oppdatering av preparatomtale ketoprofen og ketorolac

Denne oppdateringen skal søkes for nasjonalt godkjente legemidler som inneholder virkestoffene ketoprofen eller ketorolac. Oppdateringen av preparatomtalen skal søkes som en ordinær type II endring etter gjeldende retningslinjer og avgift skal betales. Endringen skal søkes innen 27. oktober 2006.

I 2005 evaluerte EUs vitenskapelige komité for legemidler til mennesker (CHMP) og dens arbeidsgruppe for legemiddelovervåkning (PhVWP) sikkerheten ved bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Sikkerheten ble vurdert med hensyn til kardiovaskulære og gastrointestinale reaksjoner samt alvorlige hudreaksjoner. Ingen nye sikkerhetsproblemer ble avdekket for legemiddelgruppen ved denne gjennomgangen. Det ble imidlertid avdekket et behov for en ny vurdering av nytte-risiko-forholdet for enkelte av virkestoffene.  Det ble videre konkludert med at preparatomtalene for NSAIDs bør ha en mer likelydende beskrivelse av faren for ovennevnte bivirkninger. Det bør samtidig fremgå av preparatomtalen at ketoprofen og ketorolac har en mulig økt risiko for kardiovaskulære-, gastrointestinale og hudreaksjoner sett i forhold til andre NSAIDs. Virkestoffet piroksicam er gjenstand for en voldgiftsprosedyre i EU og er ikke inkludert i denne oppdateringen. Legemiddelverket vil informere om resultatet av voldgiftsprosedyren når dette foreligger.

På bakgrunn av dette ber Legemiddelverket innehavere av alle relevante nasjonale markedsføringstillatelser om å oppdatere sine preparatomtaler i henhold til anbefalingene fra CHMP og PhVWP.

Norsk oversettelse av anbefalt tekst finnes nedenfor. Det kreves ikke dokumentasjon for denne endringen, men vi ber om at ingen andre endringer inkluderes ved innsendelse.

Merk: Brev til de enkelte innehavere av relevante markedsføringstillatelser vil ikke bli sendt i denne saken.

 

Gastrointestinal sikkerhet av NSAIDs SPC

4.1 Indikasjoner

Ketorolac: Behandlingen bør kun startes på sykehus. Behandlingstiden bør ikke overskride to dager.               

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Ketoprofen: Den maksimale daglige dosen er 200 mg. Forholdet mellom nytte og risiko bør vurderes nøye før behandling med 200 mg daglig påbegynnes. Høyere doser anbefales ikke (se også punkt 4.4

4.3 Kontraindikasjoner

Aktivt mage-tolvfingertarmsår eller tidligere gastrointestinale blødninger, sår eller perforeringer.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Samtidig bruk av <Handelsnavn> og andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), inkludert selektive cyklooksygenase-2-hemmere, bør unngås.

Bivirkningene kan minimeres ved å benytte laveste effektive dose i kortest mulig tid.

Eldre: Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforering, ved bruk av NSAIDs. Slike bivirkninger kan være fatale.

Gastrointestinale blødninger, sår eller perforering, som kan være fatale, er rapportert ved bruk av alle NSAIDs. Disse bivirkningene kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser.

Ketoprofen:

 Enkelte epidemiologiske studier tyder på at bruken av ketoprofen kan være forbundet med høy risiko for alvorlig gastrointestinal toksisitet i forhold til noen andre NSAIDs. Dette gjelder spesielt ved høye doser (se også punkt 4.1 og 4.3).

Ketorolac:

Epidemiologiske studier tyder på at bruken av ketorolac kan være forbundet med høy risiko for alvorlig gastrointestinal toksisitet i forhold til noen andre NSAIDs. Dette gjelder spesielt ved bruk utover de terapeutiske indikasjoner og/eller ved langvarig bruk (se også punkt 4.1, og 4.3)

Risikoen for gastrointestinale blødninger, sår eller perforering er økt ved høyere doser NSAID, hos pasienter med tidligere sår, særlig med samtidig blødning eller perforering, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Kombinasjonsbehandling med slimhinnebeskyttende midler (for eksempel misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter med behov for samtidig behandling med lavdose acetylsalicylsyre eller andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale bivirkninger.

Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning), spesielt under oppstart av behandling.

Hos pasienter som samtidig bruker legemidler som øker risikoen for sårdannelse eller blødning, slik som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller platehemmende midler som acetylsalicylsyre, bør forsiktighet utvises (se punkt 4.5).

Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår hos pasienter i behandling med <Handelsnavn>, skal behandlingen seponeres.

Forsiktighet tilrådes ved behandling av pasienter med tidligere gastrointestinale lidelser (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da behandling med NSAIDs kan forverre disse tilstandene.

4.5 Interaksjoner med andre legemidler og andre former for interaksjon

Kortikosteroider: Økt risiko for gastrointestinalt sår eller blødning (se punkt 4.4)
Antikoagulantia: NSAIDs kan forsterke effekten av antikoagulantia, slik som warfarin.
Platehemmende midler og SSRI: Økt risiko for gastrointestinal blødning (se punkt 4.4).

4.8 Bivirkninger

Gastrointestinale lidelser: De vanligste bivirkningene er relatert til det gastrointestinale systemet. Det kan oppstå peptiske sår, perforeringer eller gastrointestinal blødning, som kan være fatal, spesielt hos eldre (se punkt 4.4). Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, magesmerter, melena, hematemesis, ulcerøs stomatitt samt forverring av kolitt og Crohns sykdom (se punkt 4.4) er rapportert. Gastritt er mindre hyppig forekommende.

Kardiovaskulær- sikkerhet av NSAIDS SPC

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Forsiktighet tilrådes ved behandling av pasienter med tidligere hypertensjon og/eller hjertesvikt, da væskeretensjon og ødemer er rapportert i forbindelse med NSAID- behandling.

4.8 Bivirkninger

Ødemer, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert i forbindelse med NSAID-behandling.

 

Hudreaksjoner og bruk av NSAIDS SPC

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Alvorlige hudreaksjoner, som kan være fatale, er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved bruk av NSAIDs. Dette inkluderer tilfeller av eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (se punkt 4.8). Risikoen for slike reaksjoner synes å være størst tidlig i behandlingen, idet de fleste hud-reaksjoner forekommer innenfor behandlingens første måned. Behandlingen med <Handelsnavn> bør seponeres ved første tegn på symptomer som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhetsreaksjon.

4.8 Bivirkninger

Bulløse reaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (svært sjelden).

Kontaktpersoner:

Bente Werner, forsker
Seksjon for legemiddelovervåking
bente.werner@legemiddelverket.no

Pernille Harg, forsker
Seksjon for legemiddelovervåking
pernille.harg@legemiddelverket.no

 

 

Sist gjennomgått: 27.09.2006
Første gang publisert: 27.09.2006